Telenor: Dette er teknologitrendene som vil prege 2020


(Fornebu, 28. november 2019) Teknologiske nyskapninger fortsetter å skyte fart i 2020 og fører nå til en digital oppvåkning ifølge Telenors forskningsavdeling. Dette gjør 2020 både paradoksalt og spennende. I dag presenteres de viktigste teknologiske trendene for 2020; fra «Kroppens internett» til grønn teknologi og gjør-det-selv-løsninger for kunstig intelligens. 

Det siste tiåret har mobil-, teknologi- og internettselskaper bygget en ny digital verden der vi kan leve,  arbeide og spille virtuelt. Når vi straks går inn i et nytt tiår anslår Telenor Research, Telenor Groups forskningsavdeling, at trygghet og produktivitet vil få mer oppmerksomhet når folk flest i stadig større grad reflekterer over samspillet mellom vår verden og den nye digitale virkeligheten.

- Mange av trendene vi har pekt på for det neste året viser at nyskaping skyter raskere fart enn noensinne, godt hjulpet av økt tilgang til og etterspørsel etter teknologi, i tillegg til revolusjonerende teknologiplattformer og samfunnspolitiske krefter, sier Bjørn Taale Sandberg, Telenors forskningssjef.

- Samtidig peker andre trender på at vi opplever en felles teknologisk åpenbaring, en slags digital erkjennelse. Folk har våknet opp til hvordan teknologi som kunstig intelligens, maskinlæring, Tingenes Internett og nettverksinnovasjoner best og sikrest kan gjøre den digitale hverdagen enklere og mer effektiv. Teknologiens verden har ikke én enkelt historie. Vår jobb er å forstå det store bildet og den til tider motsigende verden vi lever i – både i og utenfor den digitale virkeligheten. Denne forståelsen peiler oss inn mot de viktigste trendene som forandrer livene våre, legger Sandberg til.

Her er 20 teknologitrender som peker hinter om et spennende, kaotisk og komplekst 2020:

1: Fra tomme ord til grønt alvor

Grønn innovasjon blir mer enn bare en snakkis

Gjenbrukbare handleposer, forbud mot plastsugerør og flyskam har vært hete temaer blant influensere i sosiale medier. I 2020 vil derimot ingen lenger være fornøyd med tomme ord, grønnvasking eller dråpe-i-havet-løsninger. Det kommende året vil vi se at den grønne innovasjonen blir mer enn bare en snakkis. Ved hjelp av Tingenes internett, stordata og kunstig intelligens vil vi kunne måle forbruk, redusere etterspørsel etter produkter som skader miljøet og redusere karbonavtrykket vårt betraktelig. Samtidig vil det la oss kutte kostnader og finne nye inntektsområder. Denne trenden kommer av at forbrukere, investorer, innkjøpere og ansatte krever at vi tar oss sammen.

Telekombransjen er med på å skape et nøkkelgrunnlag for fremtidens økonomi og vil kunne bidra til betydelige samfunnsendringer i samarbeid med leverandører, investorer og kunder. Telekomselskapene vil kunne oppfordre utstyrsleverandører og produsenter av maskinvare og mobiltelefoner til å sette seg høyere klimamål ved å bruke resirkulerte råstoffer, mineraler som er utvunnet på en ansvarlig måte, fornybar energi, nye måter å transportere produktene på og miljøvennlig emballasje.

Når vi nærmer oss 2030 vil bedrifter, særlig i Europa, være på vei mot 100 prosent fornybar elektrisitet. Dette vil legge grunnlaget for klimanøytral forretningsdrift. For forbrukerne vil mobiltjenester fortsette å gi folk tilgang på apper og tjenester som vil gjøre det enklere å ta opp grønne vaner hvor enn de er. Teknologibransjen vil påvirkes av økende offentlig og privat finansiering av grønne oppstarts- og vekstbedrifter. Til slutt, hva vil drive grønne tiltak i næringslivet? Svaret vil være en kombinasjon av bærekraftige forretningsmodeller, tilgang til data, digital kompetanse og godt lederskap.

2: Kroppens Internett

Et voksende «Internett» med enheter som knytter sammen helsedata, medisinsk informasjon og kommunikasjon – og som er koblet til kroppen vår  


Begrepet Tingenes Internett (Internet of Things, IoT) har fått mye omtale i bransjemedier de siste årene. Sensorer på konteinere, produksjonssystemer og infrastruktur i landbruket har ikke vært noe vi som hverdagsforbrukere av teknologi har brydd oss nevneverdig om. I 2020 derimot, vil denne teknologien komme mye nærmere livene, og kroppene våre. Synes du at de fleste mer eller mindre har vokst sammen med mobiltelefonen sin? Fremover kan det bli en bokstavelig realitet. I det kommende året vil «Kroppens Internett», eller «IoB», bli det neste store.

I dag, og i enda større grad til neste, år kan vi koble opp kroppen vår ved hjelp av en rekke enheter som måler blodtrykk, oksygeninnhold i blodet, aktivitet, puls, hjerterytme - til og med snorking. I 2020 vil vi få de første appene som ikke bare overvåker helsen vår, men som også griper inn. Et eksempel på dette er insulinpumper. En gruppe pasienter og helseaktivister kalt «We are Not Waiting» - «Vi Venter Ikke» - har sprengt grenser på dette området i lang tid. De har bidratt til at vi i 2020 vil se de første systemene som gjør det kommersielt mulig å automatisere både avlesning av blodsukker og injeksjon av insulin hos diabetespasienter. Biohackbedrifter, som Elon Musks oppstartsselskap Neuralink, er fortsatt langt fra å være kommersielt lønnsomme, men det finnes medisinske tilstander og lidelser som er både omsorgsintensive og kostnadskrevende som vil ha stort potensial for «IoB».

3: Revolusjonerende teknologiekteskap

5G, Tingenes Internett og kunstig intelligens vil skape bransjesamarbeid preget av kompetansedeling og samarbeid om å skape revolusjonerende plattformer

2019 var år 0 for kommersielle 5G-tjenester, og i 2020 vil denne teknologien lanseres bredt i de fleste industriland. Mobilselskapene vil vektlegge 5G-nettets hastighet og kapasitet, men de virkelige nyhetene – og dermed også endringene i samfunnet – skjer bak scenen, der bransjeaktører går sammen for å utnytte hverandres kunnskap.

Dette omfatter network slicing, som vil gjøre at avgjørende systemer i bedrifter vil kunne kjøre problemfritt over mobilt Internett. Det åpner også for noe som kalles, nettverksfunksjonsvirtualisering (NFV), som gjør at nettverkstjenester kan utvikles av programvare. Det vil gjøre at utviklingen av tjenester går mye raskere. Med mindre latenstid (ingen signalforsinkelser, alt i sanntid) og et mye høyere antall IoT-enheter i verden vil nødsystemer, e-helsesystemer, logistikksystemer, sikkerhetssystemer og fjernetterforskning kunne kjøre på kvalitetsnettverk, slik at man kan bruke video, droner og sensorer til å overføre data på en sikker måte.

For at dette skal gå fra å være teoretiske muligheter til å bli skalerbare innovasjoner i 2020, må bransjene og myndighetene bruke den samlede kompetansen sin til å skape tjenester sammen. Teknologien er her, men det er ingen enkeltselskaper som har evne til å utnytte den fullt ut alene.

4: Bygg ditt eget nettverk

P2P-teknologi, også kalt peer-to-peer eller likemannsnettverk, og apper som bruker maskenettverk, gjør det mulig å etablere egne, selvbygde kommunikasjonsnettverk 

Teknologiselskaper og myndigheter samler inn og analyserer mer data om kommunikasjonsmønstre og Internett-bruk. Dette bruker de til å lage nye produkter, tjenester og tilbud – og i noen deler av verden, til overvåkning. Resultatet er at flere og flere ønsker å beskytte kommunikasjonen sin med fullt krypterte apper. Når teknologien for å etablere nettverk uten en sentralisert infrastruktur blir bedre vil i tillegg apper som bruker maskenettverk, som er et trådløst wifi-system, eller P2P-teknologi, der brukere kobles sammen direkte,   bli mer populære. Med andre ord vil innbyggere og organisasjoner kunne etablere sine egne kommunikasjonsnettverk, slik vi nylig har sett under Hongkong-protestene.

Kommunikasjon uten et sentralt koordinerende nettverk kan være aktuelt av mange grunner, og i 2020 regner vi med at flere velger det i konfliktsituasjoner, for å mobilisere til protester og for å holde seg under radaren. Slike tjenester kan også være verdifulle i situasjoner der vanlige nettverk ikke er tilgjengelig, for eksempel i villmarken, når nettet er nede eller ved hendelser eller situasjoner der man må kommunisere med venner og familie i nærheten.

5: «Skitne data» er de nye falske nyhetene!

Begrepet «skitne data» vil bli brukt til å stille spørsmål ved troverdigheten til kunstig intelligens.

Når vi står overfor et valg, ønsker vi alltid å velge det beste. I dag har vi store mengder data og avanserte analyser som kan peke ut det beste alternativet eller til og med gjøre valget for oss. Men hva hvis datasettene og prosessene er upresise, har skjevheter eller er tuklet med? Da kan beslutningene bli feil – eller til og med ulovlige.

Vi kaller dette «skitne data», et begrep som i 2020 kan bli like vanlig som falske nyheter. Etter hvert som datadrevne beslutninger basert på kunstig intelligens eller maskinlæring blir mer vanlig, vil det også komme i offentlighetens søkelys. Folk vil spørre om løsningene er rettferdige og objektive, eller om dataene som ble brukt til å trene dem, var «skitne».

I databransjen er man bevisst på denne utfordringen, og man arbeider hardt for å sikre datakvalitet. Oppstartsbedrifter som spesialiserer seg på datarevisjon ser dagens lys, og det blir gjort viktig forskning for å finne løsninger. Spørsmålet er om ekspertene vil klare å holde tritt med farten de nye dataene skapes i.

6: Hva koster tillit?

Flere og flere får øynene opp for at søkemotorer og sosiale medier egentlig ikke er gratis.

Konkurransen om tillit vil bli intensivert i 2020, og kamparenaen vil være mobiltelefonen din. Internettselskaper og sosiale medie-plattformer har vært rammet av en rekke skandaler knyttet til brukeres internettvaner og stadig flere har ser på disse virksomhetene med et mer kritisk blikk. Trenden er at de fleste av oss nå deler flere personopplysninger på nettet enn vi gjør med legen. Det er enklere, det er innebygget i den daglige digitale atferden vår, og til nå har det vært mye mindre regulert enn i helsevesenet.

De fleste innbyggerne, også i så forskjellige markeder som Norge, Malaysia og Pakistan, tror fortsatt at «gratis» tjenester faktisk er det, men vi ser at flere og flere forstår at disse selskapene tjener penger på dataene våre ved å bruke dem til å selge skreddersydde annonser. I 2020 tror vi at kundene i økende grad vil basere tilliten sin på hvorvidt selskapene har andre inntektskilder enn personopplysningene våre.

7  – eSIM tar av
8  – Elbildominans
9  – Søvnteknologi
10 – Kampen mellom strømmegigantene
11 – Gullrush for gaming
12 – Hjemmelagd kunstig intelligens
13 – Deepfake til massene
14 – Realitetsorientering for store teknologiselskaper
15 – Etisk bruk av kunstig intelligens tar seg opp
16 – Digitale tvillinger gir digital gevinst
17 – Bekjempelse av telefonsvindel med maskinlæring
18 – Arbeiderrettigheter i oppdragsøkonomien
19 – Mobilgjenbrukens år?
20 – Verdensrommet åpner seg i 2020

Klikk her for å lese om resten av de 20 teknologitrendene som vil prege 2020.


Pressekontakt:
Tormod Sandstø
Informasjonssjef, Telenor Group
M: 90943215 | tormod.sandsto@telenor.com

Last ned illustrasjoner av trendene her.
Bilde av forskningssjef Bjørn Taale Sandberg er her.