" I Trondhjems By opprettes til Sædeligheds, Fliids, Ordens og Sparsommeligheds Befordring, under betryggende Sikkerhet, en Sparebank, kaldet Trondhjems Sparebank"
Et historisk tilbakeblikk fra 1823 til 2003
Hvordan startet det hele
Årene etter 1814 var grotid for Norge selv om vi kom i union med Sverige. De nasjonale strømninger var sterke, og egne banker ble viktig for landet. Sparebankene kom tidlig, og den første ble stiftet i Christiania i 1822, mens Trondheim kom like etterpå i 1823 med dannelsen av Trondhjems Sparebank. 44 bidrag på til sammen 1569 spesiedaler var kapitalgrunnlaget for banken.
Roll stiftet banken
Assessor Jacob Roll, som kom til Trondheim i 1815 - 32 år gammel, var en av innbyderne til stiftelse av en sparebank. Han ble direktør fra starten av og ledet banken til 1859 - i 36 år. På disse årene vokste banken jevnt og godt, og vi kan si at grunnlaget ble lagt. At Roll først og fremst hadde bankens ve og vel i tankene, bekreftes ved at han i bankens første 7 år selv betalte all porto for banken.
Utviklingen og veksten for Trondhjems Sparebank var god fra første stund. Med den betydning som Trondheim etter hvert fikk som den sentrale plass og kjøpstad , ikke bare for Trøndelagsfylkene, men også i stor grad for hele det nordenfjelske Norge, så ble behovet også for bank- og kredittjenester voksende og sparebanken fikk sin del i denne ekspansjonen.
De første 100 år
Da Trondhjems Sparebank i 1923 markerte at banken hadde virket i 100 år, hadde banken blitt etter den tids forhold en stor bank, og banken var istand til å delta med store lån til utbygging av prosjekter i Trondheimsområdet.
Nervøse kunder tok ut sparepengene
I de vanskelige mellomkrigsårene oppsto det problemer også for Trondhjems Sparebank Spesielt i denne perioden var det uforklarlige "runnet" på banken som oppsto basert på rykter i april 1925. I løpet av en ukes tid oppsto det både i byen, men enda mere utover i bygdene, rykter om at det sto dårlig til med sparebanken, og det ble tatt ut over 6,5 millioner kroner. Banksjef Bryn beholdt imidlertid roen og fikk ved hjelp av Norges Bank tilgang på kassekreditt slik at banken kunne betale ut hele innskuddet til alle som ba om det. De økonomiske problemer i Norge fortsatte i mange år, men sparebanken greide seg meget bra. I 1932 ble gjennomført en akkord for Trondheim kommune og denne ble selvsagt også meget følbar for sparebanken som tapte hele 1,6 mill. kroner på denne akkorden. Et meget stort tap den gang, men banken hadde kapital tilstrekkelig til å dekke også dette store tapet, og banken kunne fortsette videre med stor forsiktighet.
Datateknologien endrer banken
Fra 1960-årene og utover kom den sterke veksten i Trondhjems Sparebank som for bankene generelt. Nye banktjenester kom til og vi fikk lønnskontosystemet med sjekkbruk og etter hvert flere nye tjenester for folk flest innenfor betalingsformidling. Datateknologien gjorde sitt inntog, og Trondhjems Sparebank var i 1966 initiativtager til å etablere Trønder-Data A/S - i dag Novit AS. Banken etablerte egen eiendomsavdeling og fondsavdeling i denne perioden.
Fusjoner på 70-tallet
De første banksammenslutninger fant sted først på 1970-tallet. Børsa Sparebank kom med i 1971 og Frøya og Hitra i 1972. I 1975 kom så den store sammenslutningen mellom Trondhjems Sparebank og Strindens Sparebank, og vi fikk en stor og kraftig sparebank i Trondheim og i landsdelen under navnet Trondhjems og Strindens Sparebank. Den sammensluttede banken startet opp 1. januar 1975. Sammenslutningen kom som et resultat av den strukturdebatt som startet på 1960-tallet i norsk sparebankvesen etter de mange og store kommunesammenslutninger som ble gjennomført.
I løpet av 70-årene og fremover ble flere mindre sparebanker i Sør-Trøndelag slått sammen med Trondhjems og Strindens Sparebank. Samtidig med Strindens Sparebank ble fra 1. januar 1975 Bjørnør Sparebank, Rissa Sparebank, Stjørna Sparebank og Rennebu Sparebank slått sammen med Trondhjems Sparebank. Senere kom følgende banker til: Budal Sparebank (1976), Leinstrand Sparebank (1977), Agdenes Sparebank (1979), Skaun Sparebank (1981) og Støren Sparebank (1982). Fra tidligere hadde Børsa Sparebank (1971) og sparebankene på Frøya og på Hitra (1972) slått seg sammen med Trondhjems Sparebank.
Sparebanken Midt-Norge ser dagens lys i 1985
Opprettelsen av Fellesbankens avdelingskontor i Trondheim skulle vise seg å bli en hindring for tilnærming mellom Trondhjems og Strindens Sparebank og Spareskillingsbanken Trøndelag, som i stor grad støttet opp om Fellesbankens avdelingskontor i Trondheim, noe Trondhjems og Strindens Sparebank da ikke gjorde. Trondhjems og Strindens Sparebank fikk først på 1980-tallet i gang en utredning om sparebankstrukturen i Trøndelagsfylkene, og etter en tids behandling og drøfting av denne rundt omkring i mange sparebanker, ble resultatet at
Sparebanken Midt-Norge ble etablert fra 1. mai 1985 ved sammenslutning av følgende banker: Trondhjems og Strindens Sparebank, Frosta Sparebank, Stjørdal Sparebank, Levanger Sparebank, Høylandet Sparebank, Nærøy Sparebank og Vikna Sparebank.
Flere fusjoner på 80-tallet
Fusjonsbølgen gikk over hele landet på 1980-tallet, og det gikk bare tre år før en ny stor fusjon kom istand idet både Aure Sparebank i Møre og Romsdal, Sparebanken Namdal, Overhalla Sparebank og Sparebanken Inn-Trøndelag fra 1. mai 1988 gikk inn i Sparebanken Midt-Norge. Spareskillingsbanken Trøndelag fikk i 1988 og 1989 store økonomiske problemer, og etter at Sparebankenes Sikringsfond hadde grepet inn, ble Spareskillingsbanken formelt fra 31.12.1989 fusjonert med Sparebanken Midt-Norge. Dermed ble Sparebanken Midt-Norge en av de store regionbankene i Norge.
Ekspansjon og krise
Det som kom til å prege perioden for Sparebanken Midt-Norge var den sterke ekspansjon i siste del av 1980-årene og som etter hvert resulterte i kriseår for norsk bankvesen - også for Sparebanken Midt-Norge i 1990 og 1991.
Ny ledelse og bedre tider
For Sparebanken Midt-Norge ble krisen avklart høsten 1991 ved at banken ble tilført kr. 525 mill. som grunnfondskapital og egenkapital fra Sparebankenes Sikringsfond og Statens Banksikringsfond i 1991 og ytterligere kr. 75 mill i 1992 fra Sparebankenes Sikringsfond. Det ble valgt et helt nytt styre og ny adm. direktør overtok fra 1. november 1991. Ivar Sollie sluttet etter mer enn 25 års tjeneste som banksjef i Trondhjems Sparebank, Trondhjems og Strindens Sparebank og Sparebanken Midt-Norge og Finn Haugan overtok. Etter betydelige endringer i bankens organisasjon med omstilling og oppsigelser av ansatte m.v. i 1991 og 1992 kom banken sterkt ut med gode resultater og gjenvunnet tillit allerede i 1993.
Sparebanken Midt-Norge fikk sterke resultater i 1993 og årene som fulgte. I 1994 ble grunfondsbevisene på kr. 600 mill solgt i markedet fra Sparebankenes Sikringsfond til kurs 120, og dette markerte at banken hadde gjort opp for den hjelp den fikk i kriseåret 1991.
En sterk bank-allianse blir dannet
Norsk finansnæring møtte utover i 1990-årene stadig sterkere krav om omstilling og kostnadsredusering. For å møte fremtiden i en sterkere allianse be Sparebanken Midt-Norge, Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Vest og SR-Bank i 1996 enige om å inngå et forpliktende samarbeide med felles IT-løsning, felles navn og logo og samordnet finansiell og markedsmessig strategi. Den 11. november 1996 ble det felles navnet SpareBank 1. Alliansen er ingen fusjon og hver enkelt bank er jurdisk selvstendig som tidligere.
Trøndernes nærmeste bank viktig også i fremtiden
Banken medvirket til etableringen av SpareBank 1 Gruppen AS i 1996 med bakgrunn i bankens behov for å gjøre noe konkret med de konkurranseulemper vi selv opplevde at vi hadde som selvstendig, mellomstor bank i en bransje som i økende grad konsolideres og globaliseres. Vi tror fortsatt at det er best for bankens kunder i midt-norge at vi forblir en selvstendig bank. Derfor er det viktig for oss at SpareBank 1-alliansen består og at SpareBank 1 Gruppen AS, som vi i dag eier 14,1 % av sammen med andre sparebanker, LO samt den svenske FöreningsSparbanken, gis forutsetninger for lønnsom drift.
SpareBank 1 Midt-Norge ser på SpareBank 1-alliansen som en nødvendig forutsetning for å sikre bankens selvstendighet. SpareBank 1 som brand er i dag det mest kjente brand i finans-norge og SpareBank 1-alliansen har utviklet seg til å bli et av landets viktigste finansielle aktør fordi bankene er selvstensdige og har sin fokus på regionene utenfor de nordiske hovedsteder. SpareBank 1 har blitt en viktig forutsetning for et levedyktig næringsliv også utenfor hovedstaden. Dette er en posisjon som også vil sikre vår fremtidige lønnsomhet og soliditet.